Nye roboter kan forandre norsk vareproduksjon

– Veldig mange roboter som brukes i norsk vareproduserende industri i dag er overdimensjonerte, forteller Morten Lind, PhD student ved NTNU og forsker ved SINTEF Raufoss Manufacturing AS i Trondheim.

– De ble laget for å håndtere store og tunge deler som for eksempel bildeler, men mange plasser brukes de i produksjon av lettere produkter. Det kan være alt fra små elektroniske komponenter til kjeks og konfekt. Noe av problemet med disse store robotene er at de av sikkerhetsmessige årsaker må inngjerdes, og derfor trenger stor plass. Mindre plasskrevende utstyr er et godt utgangspunkt for høyere automatiseringsgrad og mer fleksibilitet i produksjonssystemene. De tradisjonelle robotene er i tillegg kostbare og har en lengre behandlingstid, enn disse mindre robotene som nå er kommet på markedet.

Ansatte som kan programmere

– Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk ved NTNU har kjøpt inn to miniroboter fra Universal Robots. Innkjøpsprisen er omtrent en tredjedel sammenliknet med de robotene som vanligvis brukes til produksjon i Norge. – Minirobotene egner seg også godt til forskningsformål. De er billige i innkjøp og har en åpen styring slik at våre forskere har full kontroll på dem, forteller Lind.

Tradisjonelle roboter har som regel en ferdig programvare for programmering fra leverandøren, men her er det begrensinger for hva industrien kan få roboten til å gjøre. I mange sammenhenger vil en slik ferdig-programvare være tilfredsstillende. Problemet er at produksjonsbedrifter ofte blir avhengig av leverandøren for å få løst nye utfordringer. Dersom man ønsker å få robotene til å gjøre noe som leverandøren ikke har utviklet programvare for, må man kanskje vente til mange andre bedrifter har fått samme behov.

Med en grunnleggende programmeringskompetanse i bedriftene kan oppgavene til en robot endres uten at man er avhengig av ferdigutviklede programvarepakker fra robotleverandøren. I stedet for å vente til en robotleverandør har utviklet en ny programvarepakke kan man raskt komme i gang og lage en skreddersydd løsning selv. Dette kan gi store konkurransefortrinn, mener Lind.

Fokus på automatisering

Morten Lind jobber på et PhD-prosjekt innen Institutt for Produksjons- og Kvalitetsteknikk, NTNU, med temaet automatisert og distribuert sanntidsproduksjonsstyring og regulering, i et prosjekt som heter Intellifeed. Dette prosjektet er delfinansiert av Forskningsrådet og prosjektets hovedmål er å utvikle systemer og tekniske løsninger som gjør det mulig å gjennomføre automatisk tilførsel og mating av store komponenter til automatiserte montasjeceller. Disse løsningene skal også omfatte en sikker sanntidsovervåking av lagertilstand på alle mellomlagringspunkter i en automatisert montasjeprosess.

– Vil høy grad av automatisering gjøre mange ansatte overflødig?

– Lønnsom produksjon i Norge krever en høy grad av automatisering. Det betyr ikke at arbeidsplasser forsvinner, men at vi trenger å videreutdanne mennesker og skaffe oss ny kompetanse. For mange vil det bety flere spennende arbeidsoppgaver og mer ansvar. Personlig tror jeg at vi vil se langt flere med denne type kompetanse om få år, nettopp fordi industrien trenger det, hevder Lind.

Konkurransefortrinn

– Dersom flere velger å kjøpe slike miniroboter i stedet for de tradisjonelle, hva kan det komme til å bety for norsk vareproduserende industri?

– Det er vanskelig å spå, men jeg antar at det vil være lønnsomt for en del bedrifter å velge slike miniroboter til noen oppgaver. Det vil selvfølgelig fremdeles være et stort behov for de tradisjonelle robotene, da de kan løfte tyngre ting og er mer robuste.

Minirobotenes konstruksjon gjør at de lett kan plasseres på skinner, og også jobbe sammen med mennesker i for eksempel kompliserte montasjeoperasjoner. De har kortere responstid og bruker mye mindre strøm. Vi i SINTEF og NTNU jobber for å utvikle produksjonstekniske løsninger som vil være et viktig bidrag til en konkurransedyktig og lønnsom vareproduksjon i Norge.