Norsk-japansk samarbeid gir optimal teamorganisering
Japanerne har brukt teamorganisering for å hente ut effektiviseringsgevinster.
Japan er verdenskjent for sitt ”Toyota Production System” som har endret hvordan produksjonsbedrifter over hele verden organiserer vareproduksjon. I regi av SFI Norman har SINTEF og NTNU utviklet metoder for optimalisering av teamarbeid i vareproduksjon.
AIST, et ledende japansk forskningsinstitutt, har fattet interesse for metoden, og i januar i år ble første japanske bedrift kartlagt.
Japansk vareproduksjon har i flere tiår vært verdensledende. En posisjon som i stor grad skyldes måten produksjonen er organisert på, med fokus på kvalitet, kontinuerlig forbedring og eliminering av sløsing. For å oppnå dette har effektive team vært en nøkkelfaktor.
Prosjektet Norm i SFI Norman har utviklet metoder for å kartlegge hvor effektiv bedrifters teamorganisering er og metoder for å forbedre slike team. Forskere fra AIST i Japan ønsket å se hvordan dette kunne overføres til japanske forhold, og høsten 2009 var de i Trondheim for å tilpasse metoden. I januar ble en japansk bedrift kartlagt av to forskere og en stipendiat fra SFI Norman, sammen med tre forskere fra AIST. AISIN Keikonzuko som er eid av Toyota og en er del av et av verdens største konsern innen bildelsindustrien, var interessert i et samarbeid.
– Selv om bedriften regnes som en ”world class bedrift” innen lean-produksjon har de fattet interesse for vår måte å studere og forbedre teamorganisering, forteller seniorforsker Morten Hatling, prosjektleder for Norm.
– Vårt fokus er å forbedre de organisatoriske løsningene i produksjonen, hvordan man kan få et mer effektivt samspill mellom menneskelige ressurser og produksjonsteknologien. Moderne vareproduksjon har blitt kunnskapsintensiv og krever avansert samarbeid, og all forskning viser at god teamorganisering er vesentlig for å dele kunnskap og effektivisere samarbeidet. Samtidig ser vi at hvordan bedrifter organiserer sine team er veldig forskjellig, noe som også gjør det vanskelig å lære på tvers. Effektiv teamorganisering er en del av et større samarbeid mellom forskningsmiljøet her og miljøet i Japan, forteller Hatling.
11 bedrifter
Prosjektet Norm har allerede kartlagt teamorganiseringen i ni norske og en kanadisk vareproduserende bedrift. – Det gir oss komparative data som gjør oss i stand til å beskrive likheter og ulikhet i organisasjonen på en sjelden presis måte. Vi kan bedre beskrive hva som egentlig skjuler seg bak konsepter som ”teamorganisering”, ”kontinuerlig forbedring” og ”lean-produksjon”. I tillegg gir dette norske bedrifter et veldig interessant sammenligningsgrunnlag, som kan danne grunnlag for fremtidige utviklingsprosesser på organisasjonssiden, forteller Hatling.
Utfordringer
– Å drive forskning i et land som er såpass kulturelt forskjellig er en utfordring, forteller Jonas Ingvaldsen, som tar doktorgrad i organisasjon og ledelse ved NTNU. Intervjuene ble utført via en tolk og tema som f. eks. medvirkning og ledelse forstås ulikt i Norge og Japan. Vi opplever likevel at de fleste teknologiske og organisatoriske utfordringer knyttet til fleksibilitet og kostnadspress er de samme i Japan som her hjemme, forteller Ingvaldsen.
Resultater
– Et foreløpig resultat er at selv om mange norske bedrifter tar i bruk teknikker og praksiser utviklet i japansk industri, har vi nok fortsatt et godt stykke igjen når det gjelder systematikken. Dette gjelder både hvordan man tenker rundt forvaltning av kompetanse, standardisering av arbeidsmetoder og kontinuerlig forbedring, sier forskerne. – Teamorganisering har tradisjonelt en litt annen betydning i Norge enn Japan, noe som kan tilskrives politisk-økonomisk system og kulturelle forskjeller. Mens vi i Norge har vært opptatt av teamorganisering som et middel for å øke ansattes kontroll og innflytelse over arbeidet, har japanerne i større grad brukt teamorganisering for å hente ut rene effektiviseringsgevinster. Prinsippet om ”livslang ansettelse” har sørget for at ansatte ikke har rasjonalisert seg selv bort, men med finanskrisen har dette systemet kommet under sterkt press, presiserer Ingvaldsen.
Forskningssamarbeid
Dette prosjektet har vist at samarbeidet mellom SFI Norman og AIST, Japans største teknologiske forskningsinstitutt, er verdifullt for begge parter.
– Japan er et høykostland som er svært avhengig av sin vareproduserende industri. I den globale industrielle verden er det mange felles utfordringer, forteller Odd Myklebust, leder for SFI Norman. – Selv om Japan ligger langt unna Norge ønsker vi et langsiktig forskningssamarbeid med AIST og Japanske bedrifter rundt vareproduksjon, da vi tror at dette er noe som kan bære frukter i begge land, forteller Myklebust.